Opsjon

Opsjon er en rett for oppdragsgiver til å kjøpe mer, utvide eller forlenge en kontrakt på vilkår som er fastsatt på forhånd. Det kan for eksempel være forlengelse med ett år av gangen, flere enheter av det samme, eller en ny fase i et prosjekt når resultatene i forrige fase er nådd (DFØ). Forskriften definerer ikke ordet, men regner opsjoner som en type endringsklausul, sammen med prisindeksklausuler (§ 8-12 annet ledd i del II og § 19-1 annet ledd i del III).

En endringsklausul skal stå i anskaffelsesdokumentene, og det skal gå klart frem hvilke endringer oppdragsgiver kan gjøre, i hvilket omfang og på hvilke vilkår. Den kan ikke åpne for at anskaffelsens overordnede karakter endres. Kravene står likt i del II og del III. Del I og del IV har ingen regler om endringsklausuler.

Opsjonene regnes med når oppdragsgiver beregner kontraktens verdi (§ 5-4 første ledd), og det er den verdien som sammenlignes med terskelverdiene. Regelen står i del I og gjelder alle anskaffelser. En kontrakt på to år med opsjon på ett pluss ett år regnes som fire år. Detaljene står på siden om terskelverdi.

En opsjon er ikke det samme som en kontraktsendring. Etter § 28-1 første ledd bokstav a kan oppdragsgiver i del III gjøre endringer etter en endringsklausul uten ny konkurranse. DFØ legger til grunn at en opsjon med vilkår som var kjent i konkurransen, er et «alternativt forløp» og ikke en endring, fordi alle kunne ta hensyn til den da de ga tilbud. Vil oppdragsgiver forlenge eller utvide utover det opsjonen sier, er det en kontraktsendring. Se siden om kontraktsendring.

Det er oppdragsgiver som velger om opsjonen utløses, men vilkårene for å utløse den skal fremgå klart av dokumentene. Forskriften har ingen regel som pålegger oppdragsgiver å utløse en opsjon. Den regulerer bare hvordan opsjonen skal beskrives, og at den regnes med i verdien. Hva du kan kreve, står i kontrakten.

Det påvirker hvordan du priser. Verdien som sammenlignes med terskelverdiene, inkluderer opsjonene, så den faste delen av kontrakten kan være langt mindre. Råd: finn ut hva som er fast og hva som er opsjon før du bruker tid på tilbudet, og regn på om den faste perioden alene dekker oppstartskostnader og investeringer. Sjekk om prisskjemaet ber om egne priser for opsjonene, om de tas med i evalueringen, og om prisreguleringen i kontrakten også gjelder opsjonsperioden. Utløses opsjonen, gjelder det kontrakten sier om den, også prisen og eventuell prisregulering. Råd: les hva kontrakten sier om prisen for opsjonsperioden, og ikke tilby kapasitet du ikke kan stille med hvis opsjonen utløses sent i perioden.

En uklar opsjon gir deg dårligere grunnlag for prisen og kan være i strid med forskriften. Er det uklart hva opsjonen omfatter, hvor stor den er eller når den kan utløses, kan du stille spørsmål til oppdragsgiver før tilbudsfristen.

En statlig etat kunngjør en kontrakt om drift av et fagsystem i to år, med opsjon på forlengelse i ett pluss ett år, og anslår 600 000 kroner i året. Verdien som legges til grunn, er 4 × 600 000 = 2,4 millioner kroner eksklusive merverdiavgift. Det er over 1,63 millioner kroner, som er EØS-terskelverdien for statlige myndigheters tjenestekontrakter, så del III gjelder. Den faste delen er 1,2 millioner kroner.

Du har 300 000 kroner i oppstartskostnader. Råd: regn på om de to faste årene alene dekker dem, fordi etaten kan la være å forlenge. Utløser etaten opsjonene på vilkårene i kontrakten, trengs ingen ny konkurranse (§ 28-1 første ledd bokstav a). Vil etaten forlenge med et femte år som ikke står i kontrakten, er det ikke en opsjon, men en kontraktsendring. En prisøkning på 600 000 kroner er mer enn 10 prosent av kontraktsverdien, så den faller utenfor unntaket for endringer av mindre verdi.