Oppdragsgiver

Oppdragsgiver er virksomheten som kjøper inn og må følge regelverket for offentlige anskaffelser. Anskaffelsesloven § 2 nevner seks grupper: statlige myndigheter, fylkeskommunale og kommunale myndigheter, offentligrettslige organer, sammenslutninger med en eller flere av disse, offentlige foretak som driver forsyningsaktivitet, og andre virksomheter som driver forsyningsaktivitet på grunnlag av enerett eller særrett. Loven gjelder som utgangspunkt når en slik oppdragsgiver inngår en kontrakt med en anslått verdi på 500 000 kroner eksklusive merverdiavgift eller mer.

Anskaffelsesforskriften gjelder de fire første gruppene (§ 1-2). Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter omfatter alle etatene og organene deres, for eksempel departementer, direktorater, domstoler og kommunale skoler og sykehjem (DFØ). Et offentligrettslig organ er et selvstendig rettssubjekt, som et aksjeselskap eller en stiftelse, som er opprettet for å tjene allmennhetens behov og ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter, og som har tilknytning til det offentlige. Tilknytningen er til stede når organet hovedsakelig er finansiert av det offentlige, er underlagt offentlig ledelsesmessig kontroll, eller har et administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan, typisk styret, der over halvparten av medlemmene er oppnevnt av det offentlige. Alle tre vilkårene må være oppfylt, men for tilknytningen holder ett av de tre alternativene. DFØ nevner helseforetakene, Innovasjon Norge, NRK og Enova SF som eksempler. En sammenslutning er et samarbeid med offentlige oppdragsgivere som ikke er organisert som et eget rettssubjekt, og den kan også ha private deltakere (DFØ).

Forsyningsforskriften gjelder de samme fire gruppene og i tillegg offentlige foretak og andre virksomheter med enerett eller særrett (forsyningsforskriften § 1-2), men bare når anskaffelsen er knyttet til en forsyningsaktivitet, blant annet drikkevann, elektrisitet, gass og varme, transport, havner og lufthavner og post (§ 1-1). Slike anskaffelser følger forsyningsforskriften og ikke anskaffelsesforskriften (anskaffelsesforskriften § 2-1), også når kjøperen er en kommune. Et offentlig foretak er et foretak som det offentlige kan utøve avgjørende innflytelse over, for eksempel ved å eie flertallet av kapitalen (forsyningsforskriften § 1-2 tredje ledd). En rett som er tildelt etter en prosedyre med tilstrekkelig gjennomsiktighet og objektive kriterier, regnes ikke som enerett eller særrett (§ 1-2 fjerde ledd). Se siden om forsyningsforskriften.

Også den som mottar tilskudd, kan bli oppdragsgiver. Gir en oppdragsgiver direkte tilskudd med mer enn 50 prosent til en bygge- og anleggskontrakt fra 8,7 millioner kroner som gjelder oppføring av sykehus, idretts-, rekreasjons- og fritidsanlegg, skole- og universitetsbygninger eller bygninger til forvaltningsformål, eller anleggsarbeider som er listet i vedlegg 1 til forskriften, er tilskuddsmottakeren oppdragsgiver for den kontrakten. Det samme gjelder tilknyttede tjenestekontrakter fra 2,5 millioner kroner (anskaffelsesforskriften § 1-3).

Om kjøperen er oppdragsgiver, avgjør om anskaffelsesloven gjelder, og dermed om du kan ha rettigheter etter den. Er den det, og kontrakten er verdt 500 000 kroner eller mer, gjelder loven som utgangspunkt. Noen kontrakter er unntatt, for eksempel ved utvidet egenregi (anskaffelsesforskriften § 3-1) og anskaffelser som kan unntas etter EØS-avtalen artikkel 123 (loven § 2 tredje ledd). Gjelder loven, kan du be tingretten sette til side en beslutning som strider mot regelverket, så lenge kontrakten ikke er inngått (§ 8). Du kan kreve erstatning for tap du har lidt som følge av brudd (§ 10), og du kan klage til KOFA, der oppdragsgiveren har plikt til å delta (§ 11). Er kjøperen ikke oppdragsgiver, gjelder ikke regelverket. Da har den ingen plikt etter det til å kunngjøre eller behandle leverandørene likt, og du har ingen klagerett etter anskaffelsesloven.

Rettighetene gjelder leverandører som er rettighetshavere etter loven § 3, blant andre virksomheter etablert i Norge og i andre EØS-stater. Virksomheter som ikke er rettighetshavere, kan delta i konkurranser, men har ikke rettighetene som følger av loven (§ 3 andre ledd).

Hvilken gruppe oppdragsgiveren tilhører, påvirker også reglene for konkurransen. For vare- og tjenestekontrakter er EØS-terskelverdien 1,63 millioner kroner for statlige myndigheter og 2,5 millioner kroner for andre oppdragsgivere (anskaffelsesforskriften § 5-3). Er anskaffelsen knyttet til en forsyningsaktivitet, gjelder forsyningsforskriftens terskelverdier i stedet.

Et råd om hvordan du finner ut om kjøperen er omfattet. Er kjøperen en del av staten, en fylkeskommune eller en kommune, er den oppdragsgiver. Er den et eget selskap eller en stiftelse, se på de tre vilkårene. DFØ skriver at tilknytningsvilkåret som regel er oppfylt når det offentlige eier organet, fordi eieren normalt oppnevner styret. Vilkåret om at organet ikke skal være av industriell eller forretningsmessig karakter, krever en helhetsvurdering. Momenter DFØ trekker fram, er blant annet om virksomheten driver i et konkurranseutsatt marked på vanlige markedsvilkår, har fortjeneste som formål og bærer sin egen kommersielle risiko, eller om det offentlige dekker tapene. Er virksomheten først et offentligrettslig organ, gjelder regelverket som utgangspunkt for alle anskaffelsene dens, også dem som gjelder kommersiell virksomhet (DFØ). Unntakene i anskaffelsesforskriften § 2-1 gjelder likevel, og anskaffelser knyttet til forsyningsaktivitet følger forsyningsforskriften. Les også hvilken forskrift og hvilken del konkurransegrunnlaget viser til, og spør oppdragsgiveren hvis det er uklart.

Et norsk renholdsfirma vurderer å levere tilbud til et aksjeselskap som eier og drifter idrettshallene i en kommune. Kommunen eier alle aksjene og oppnevner styret, og selskapet er i hovedsak finansiert av kommunen. Tilknytningsvilkåret er dermed oppfylt. Hallene drives for å gi innbyggerne et idrettstilbud, ikke på forretningsmessige vilkår, og kommunen dekker underskuddet. Det taler for at selskapet er et offentligrettslig organ, og da er det oppdragsgiver.

Renholdskontrakten er anslått til 2 millioner kroner eksklusive merverdiavgift. Det er over 1,3 millioner kroner, men under 2,5 millioner kroner, EØS-terskelverdien for andre oppdragsgivere enn statlige myndigheter. Konkurransen skal derfor kunngjøres i Doffin og følger del II. Var selskapet ikke oppdragsgiver, ville ikke anskaffelsesregelverket gjelde, og firmaet ville ikke hatt rettighetene etter loven.