Grunnleggende prinsipper

De grunnleggende prinsippene er fem krav til hvordan oppdragsgiver skal opptre i en anskaffelse: konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet. De står i anskaffelsesloven § 4 og gjelder alle anskaffelser loven gjelder for, det vil si kjøp med en anslått verdi fra og med 500 000 kroner eksklusive merverdiavgift, med unntakene i lovens § 2, både når konkurransen kunngjøres og når den ikke gjør det. Under 500 000 kroner gjelder ikke anskaffelsesregelverket, og dermed heller ikke prinsippene. DFØ skriver at oppdragsgiver bør følge dem også der, og forvaltningsloven og kravet om forsvarlig saksbehandling gjelder fortsatt.

Prinsippene har to funksjoner, ifølge DFØ. De kan gi rettigheter og plikter på egen hånd, også der forskriften ikke har en regel, og de brukes til å tolke reglene som finnes. Hva de krever, avhenger av konkurransen og særlig av hva oppdragsgiver har sagt til markedet; DFØ viser til at KOFA formulerte det slik i sak 2011/328. Fra 500 000 til 1,3 millioner kroner gjelder bare loven og del I av anskaffelsesforskriften, som verken har kunngjøringsplikt eller prosedyreregler. Der er det prinsippene, sammen med de alminnelige reglene i del I, som setter rammene for konkurransen.

Opphevelsen av § 4 er vedtatt, men ikke satt i kraft, så paragrafen gjelder per 14. oktober 2026; se siden om anskaffelsesloven. For helse- og sosialtjenester fra og med 8,7 millioner kroner (del IV) står kravet om at leverandørene behandles likt og får vite hva oppdragsgiver vil vektlegge, også i selve forskriften (§ 30-1 andre ledd). Anskaffelsesloven § 2 tredje ledd nevner ikke § 4 blant unntakene for forsynings- og konsesjonskontrakter, og DFØ skriver at disse kontraktene følger forsyningsforskriften eller konsesjonskontraktforskriften i tillegg til loven. Prinsippene gjelder derfor også dem etter lovens ordlyd.

Konkurranse. Hovedregelen er at kontrakter skal konkurranseutsettes, både over og under terskelverdiene (DFØ). Fra 1,3 millioner kroner skjer det som hovedregel ved kunngjøring i Doffin; for helse- og sosialtjenester gjelder kunngjøringsplikten først fra 8,7 millioner kroner (anskaffelsesforskriften § 5-1, § 8-17 og § 30-5). Mellom 500 000 og 1,3 millioner kroner skal oppdraget ifølge DFØ gjøres kjent for et rimelig antall leverandører, for eksempel ved en frivillig kunngjøring eller ved at oppdragsgiver ber flere om tilbud; DFØ viser til KOFA-sak 2007/79. Å tildele direkte uten konkurranse er et unntak, for eksempel når bare én leverandør kan levere. For deg betyr det at du kan reagere når en oppdragsgiver tildeler en kontrakt til én leverandør uten å gjøre oppdraget kjent for andre, og det ikke er noen saklig grunn til å hoppe over konkurransen.

Likebehandling. Alle leverandører skal ha like muligheter. Oppdragsgiver kan ikke favorisere norske eller lokale leverandører uten saklig grunn, må gi alle den samme informasjonen samtidig, og må vurdere like forhold likt. Ifølge DFØ la KOFA i sak 2016/14 til grunn at det var brudd på likebehandlingen å trekke én leverandør for en planløsning når den valgte leverandøren hadde en tilsvarende løsning uten trekk. I sak 2023/346 kom KOFA ifølge DFØ til at oppdragsgiver burde ha utjevnet fordelen den eksisterende leverandøren hadde av å kjenne leveringssteder og leveringsfrekvens, men nemnda presiserte at ikke enhver fordel må utjevnes.

Forutberegnelighet. Du skal kunne vite på forhånd hva som kjøpes, hvordan konkurransen gjennomføres, hvilke krav som stilles, hva som avgjør valget og hvor stor og lang kontrakten er. KOFA har lagt til grunn at konkurransegrunnlaget må være klart for en alminnelig aktsom tilbyder, og at oppdragsgiver må holde seg til det som er opplyst (DFØ). Ifølge DFØ fant KOFA i sak 2014/95 brudd da forskjeller i ett produkt fikk uforholdsmessig stor vekt i evalueringen, uten at konkurransegrunnlaget hadde gjort det klart hvor viktig produktet var.

Etterprøvbarhet. Oppdragsgiver må dokumentere vurderinger og beslutninger skriftlig, slik at du og et klageorgan kan kontrollere dem i ettertid. Protokollplikten, begrunnelsen for valget av leverandør og kunngjøringen av kontraktsinngåelse er utslag av dette, og prinsippet gir grunnlag for innsyn i dokumentene (DFØ). Ifølge DFØ la KOFA i sak 2023/617 til grunn at en evaluering av erfaring stred mot prinsippet, fordi oppdragsgiver verken hadde dokumentert egen erfaring med leverandørene eller innhentingen av referanser.

Forholdsmessighet. Det oppdragsgiver krever og gjør, skal være egnet og nødvendig og stå i forhold til anskaffelsens art, omfang, verdi og kompleksitet. Prinsippet setter grenser for hvor strenge krav du kan møte, for eksempel til egnethet og frister, og for hvor mye som kan kreves av oppdragsgiver i en liten anskaffelse (DFØ). Et råd: mener du at et krav går lenger enn kontrakten trenger, så spør oppdragsgiver skriftlig før tilbudsfristen og forklar hvorfor, før du vurderer å klage. Fristene og gebyret for en klage står på siden om KOFA.

En kommune skal kjøpe IT-støtte til skolene for 900 000 kroner over to år. Verdien er under 1,3 millioner kroner, så bare loven og del I av anskaffelsesforskriften gjelder, og kommunen har ikke plikt til å kunngjøre. Den sender en forespørsel til tre leverandører, blant dem deg, og skriver at pris og kvalitet teller like mye.

En av de andre ringer kommunen og får vite hvor mange elever og maskiner avtalen skal dekke. Det tallet får ikke du. Etter likebehandlingsprinsippet skulle informasjonen vært gitt alle samtidig. Til slutt velger kommunen en leverandør med kontor i kommunen og begrunner valget med nærhet, selv om nærhet ikke sto blant kriteriene. Det strider mot forutberegneligheten, fordi kommunen må holde seg til det den har opplyst. Et råd: be om en skriftlig begrunnelse og om innsyn i vurderingen, og vurder deretter om du vil klage til KOFA.