Seriøsitetskrav

Seriøsitetskrav er krav i offentlige kontrakter som skal holde useriøse aktører ute og motvirke arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Ordet står ikke i loven. Anskaffelsesloven kaller de fleste av dem kontraktsvilkår om samfunnshensyn, og fra 1. juli 2026 står de samlet i §§ 5e til 5l, med plikt til kontroll i § 5i og krav om sanksjoner i § 5p. Ordet brukes også om standardvilkår som går lenger enn loven, som de omforente seriøsitetsbestemmelsene for bygg og anlegg.

Lønns- og arbeidsvilkår (§ 5e) gjelder tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter, ikke varekontrakter. Ansatte og innleide hos leverandøren og underleverandørene som direkte medvirker til kontrakten, skal minst ha vilkår etter allmenngjort tariffavtale der den finnes. Ellers gjelder en landsomfattende tariffavtale for bransjen, når det gjelder arbeidstid, lønn med tillegg og dekning av reise, kost og losji.

I bygg og anlegg og renhold kommer obligatorisk tjenestepensjon og HMS-kort (§ 5f), lønn utbetalt via bank (§ 5g) og som hovedregel høyst to ledd i leverandørkjeden under leverandøren (§ 5k). Bygge- og anleggskontrakter skal i tillegg ha krav om informasjonsplikt og språkferdigheter (§ 5f andre ledd).

Lærlingkravet (§ 5h) gjelder kunngjøringspliktige tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter som varer over tre måneder, der fag- eller svennebrev er relevant for hovedelementet og det er særlig behov for læreplasser. Leverandøren må da være tilknyttet en lærlingordning, og minst ti prosent av arbeidet skal utføres av lærlinger. Minst én av dem som deltar i arbeidet, skal være lærling. Kravet gjelder ikke når det er uforholdsmessig. Er leverandøren tilknyttet en lærlingordning, regnes kravet som oppfylt hvis den kan dokumentere reelle forsøk på å inngå kontrakt med en lærling uten å lykkes, eller at lærlingen ikke kunne brukes i arbeidet på grunn av forhold ved lærlingen og reelle forsøk på å få en ny ikke lyktes (§ 5h femte ledd).

Den valgte leverandøren skal, hvis den er norsk, gjøre tilgjengelig opplysninger eller attest for skatt og merverdiavgift som ikke er eldre enn seks måneder regnet fra datoen oppdragsgiver meddeler hvem som har vunnet (§ 5l). I bygge- og anleggskontrakter skal leverandøren kreve det samme av norske underleverandører når kontrakten med dem er på mer enn 500 000 kroner.

Kravene i §§ 5e, 5f, 5g og 5k gjelder fra kunngjøringsplikten for vare- og tjenestekontrakter, etter anskaffelsesforskriften 1,3 millioner kroner, også i bygg og anlegg; se spørsmålet om beløp nedenfor. For forsynings- og konsesjonskontrakter gjelder ikke §§ 5e til 5l (§ 2 tredje ledd); forsyningsforskriften har egne bestemmelser, se siden om den. Før 1. juli 2026 sto kravene i forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, i lærlingforskriften og i anskaffelsesforskriften, og tersklene for lønns- og arbeidsvilkår, lærlinger og ledd i del II var 1,3 millioner kroner for statlige og 2,05 millioner kroner for andre oppdragsgivere. Begrensningen av ledd gjaldt i del II bare bygg og anlegg.

Kravene i §§ 5e til 5k er kontraktsvilkår: oppdragsgiver skal skrive dem inn i kontrakten, og de sier hva du forplikter deg til når du signerer. De påvirker derfor hva det koster å levere. Du trenger ikke selv ha tariffavtale, men vilkårene må minst tilsvare den landsomfattende avtalen for bransjen, og finnes det flere slike avtaler, kan du velge hvilken du legger til grunn (DFØ). Et råd: les kontraktsvilkårene før du priser, og ta med tariffnivå, pensjon, HMS-kort, eventuelle lærlingtimer og tiden det tar å dokumentere.

Kravene gjelder hele kjeden. Oppdragsgiver må i kontrakten sikre at de kan gjøres gjeldende for ansatte og innleide hos underleverandørene (DFØ), og alle avtaler du inngår om arbeid under kontrakten, skal ha tilsvarende krav om lønn via bank (§ 5g). Har du ikke krevd skatteattest fra en norsk underleverandør i en bygge- og anleggskontrakt, kan oppdragsgiver kreve at du bytter den ut. Oppdragsgiver kan også kreve at du bytter ut en underleverandør som ikke har betalt skatter og avgifter. Kostnadene ved å heve avtalen med underleverandøren bærer du (§ 5l fjerde ledd). Et råd: velg underleverandører som kan dokumentere det samme som deg, og skriv vilkårene inn i kontraktene med dem.

Oppdragsgiver skal føre nødvendig kontroll med lønns- og arbeidsvilkår, pensjon, HMS-kort, lønn via bank og lærlinger, og dokumentere risikovurderingen og kontrollen (§ 5i). DFØ beskriver kontrollen som risikobasert: ved høy risiko skal oppdragsgiver kontrollere dokumenter, og renhold nevnes som eksempel på høyere risiko enn konsulenttjenester. Du og underleverandørene skal på forespørsel levere dokumentasjon for vilkårene i §§ 5e, 5f og 5g. DFØ nevner arbeidsavtaler, timelister, arbeidsplaner, lønnslipper og dokumentasjon av banktransaksjoner. Lærlingkravet er ikke med i denne plikten, men kontrakten kan kreve dokumentasjon også for det. Arbeidstilsynet fører innenfor sitt myndighetsområde tilsyn med at pliktene etter §§ 5e, 5f og 5i overholdes, og Havindustritilsynet har tilsvarende ansvar innenfor sitt område (§ 5j).

Kontrakten skal ha egnede sanksjoner for brudd hos deg eller underleverandørene, både for vilkår loven krever og for vilkår oppdragsgiver har valgt å ta med (§ 5p). Loven sier ikke hvilke. DFØ nevner retting, tilbakehold, avkorting av vederlaget, dagbot og heving, og gir som eksempel å holde tilbake omtrent to ganger det leverandøren har spart på bruddet til rettingen er dokumentert. Oppdragsgiver har ikke plikt til å sanksjonere ethvert brudd. Brudd kan også få betydning senere: dokumentasjonen fra kontrollen kan brukes hvis oppdragsgiver vurderer å avvise deg i en senere anskaffelse (DFØ).

En fylkeskommune kunngjør rehabilitering av en videregående skole for 18 millioner kroner, med ti måneders byggetid. Verdien er over 1,3 millioner kroner, så alle kravene for bygg og anlegg i §§ 5e, 5f, 5g og 5k gjelder, og lærlingkravet kommer med hvis vilkårene i § 5h er oppfylt. Fylkeskommunen bruker også de omforente seriøsitetsbestemmelsene, som blant annet krever at minst halvparten av timene i bygg- og anleggsfagene utføres av faglærte.

Du vil levere som hovedentreprenør og planlegger å bruke et norsk rørleggerfirma, som setter bort isoleringen til et enkeltpersonforetak. Det er to ledd under deg, og det er lov. Vil enkeltpersonforetaket sette bort en del av jobben, blir det et tredje ledd under deg, og det er ikke lov med mindre kontrakten åpner for flere. Før du leverer tilbud, sjekker du at rørleggerfirmaet kan dokumentere lønn, pensjon og bankutbetalinger, og du priser inn tiden det tar. Når du inngår kontrakten med rørleggerfirmaet, som er på 2 millioner kroner, krever du opplysninger eller attest for skatt og merverdiavgift fra dem. Vinner du, legger du selv fram en attest som ikke er eldre enn seks måneder regnet fra meddelelsen om at du vant.